Naturlig utvalg som den store designerstatningen

Av William A. Dembski og Winston Ewert; 27. november 2023. Oversatt herfra.

Redaktørens merknad: Vi er glade for å ønske den nye og utvidede andre utgaven av Design Inference, av William Dembski og Winston Ewert. Følgende er utdrag fra introduksjonen.
Darwinistiske kritikere, uansett hvor mye de var villige til å tillate design slutninger i andre sammenhenger, utelukket dem ved refleks så snart de påvirket biologi eller kosmologi eller hvor som helst, der en ikke-naturlig designer kan være involvert. De slo dermed design- slutningen vekk fra ethvert større verdensbilde, og sikret at den aldri kunne brukes på menneskehetens virkelig store og viktige spørsmål.

Bilde 1. En styrt prosess som treffer målet

Tidlig i The Blind Watchmaker uttalte Richard Dawkins at livet er spesielt fordi det viser en "kvalitet" som er "spesifisert på forhånd" og "høyst usannsynlig å ha blitt anskaffet ved tilfeldig sjanse alene." Alle elementene i spesifisert kompleksitet er der i Dawkins karakterisering av livet. Likevel så ikke Dawkins, i likhet med andre darwinister, i spesifisert kompleksitet en markør for faktisk design, men snarere utarbeidelsen av naturlig utvalg, naturalismens store designerstatning. For Dawkins fjerner naturlig utvalg de små sannsynlighetene som trengs for å få design slutningen til å fungere. Som han bemerker, er "troen, at darwinistisk evolusjon er" tilfeldig ", ikke bare falsk. Den er det motsatte av sannheten. Sjanse er en mindre ingrediens i den darwinistiske oppskriften, men den viktigste ingrediensen er kumulativt [dvs. naturlig] utvalg, som er kvint- essensielt, ikke-tilfeldig.” Ikke-tilfeldig betyr her spesielt, ikke i det hele så usannsynlig.

To betingelser for en designinferanse
For at en design slutning skikkelig skal utlede design, må to forhold være oppfylt:
1. Et observert utfall samsvarer med et uavhengig identifiserbart mønster, eller det vi kaller en spesifikasjon (hva Dawkins mener med å "spesifisere på forhånd"); og
2. Hendelsen som tilsvarer det mønsteret har liten sannsynlighet (tenk på mønsteret som et mål og en pil som lander hvor som helst i det som den tilsvarende hendelsen).

Med disse forholdene tilfredstilt, tilskriver designslutningen et slikt observert resultat til design. Dawkins finner ingen feil med denne formen for resonnement, forutsatt at sannsynlighetene faktisk er små. Han innrømmer til og med at vitenskapelige teorier bare er "lov til å slippe unna med" så mye "ren uforfalsket mirakuløs flaks", men ikke mer. Dawkins uttrykker her den utbredte intuisjonen om at visse hendelser er innen rekkevidde av tilfeldighetene, men at andre ikke er det. Han har rett i at folk bredt omfavner denne intuisjonen, og han har rett i at denne intuisjonen gjelder for vitenskap.
Gitt hans syn på at vitenskapelig teoretisering bare kan tillate en begrenset mengde hell (en syn ID -talsmenn deler), ville Dawkins bli tvunget til å innrømme at hvis tilfeldighet opererte i utviklingen av livet, ville de resulterende sannsynlighetene være små, og en designinnledning ville være berettiget. Som bevis på at Dawkins faktisk gjør denne konsesjonen, kan du vurdere måten han berømmer William Paleys designargument. I et bemerkelsesverdig øyeblikk av oppriktighet, skriver Dawkins: ”Jeg kunne ikke forestille meg å være ateist på noe tidspunkt før 1859, da Darwins Origin of Species ble publisert ... selv om ateisme kan ha vært logisk holdbart før Darwin, gjorde Darwin det mulig å være en intellektuelt oppfylt ateist. ” I følge Dawkins, foruten Darwin, ville vi sittet fast med Paley og tvunget til å være teister.

Bilde 2. Design-alternativ kan være forsøks-grunnlag

Bryter intelligent design

Darwin, når han poserte naturlig utvalg som drivkraft bak evolusjonen, ble dermed sett på som å bryte kraften i klassiske designargumenter. Naturlig utvalg, med sin evne til å samle opp små trinnvise forbedringer, ville tillate evolusjonen å fortsette gradvis, babytrinn for babytrinn, og overvinne alle evolusjonære hindringer. Ved å fortsette med babytrinn, er den darwinistiske evolusjonen ment å dempe de enorme usannsynlighetene som ellers kan utgjøre uovervinnelige hindringer for livets evolusjon, og erstatte sannsynlighetene for hvert trinn som er godt håndterbare (ikke for små).
Darwinistiske prosesser, ved å overvinne sannsynligets skranker på denne måten, sies således å forvise design slutninger fra biologi. De faktiske små sannsynlighetene som trengs for en gyldig design slutning oppstår dermed aldri, ifølge Dawkins og andre darwinistiske biologer. Det var faktisk Dawkins hele poenget med å følge opp The Blind Watchmaker med Climbing Mount Improbable. Usannsynlighetsfjellet virker bare usannsynlig, hvis du må skalere det i ett gigantisk sprang, men hvis du kan finne en gradvis svingete sti til toppen (babytrinn for babytrinn), er det ganske sannsynlig å komme dit.

Bilde 3. innrømmelse fra ateist

Dawkins kommer aldri utover en så bred børste beskrivelse av hvilke enorme usannsynligheter, som ellers kan forfølge evolusjonen kan bli redusert. Som det er, er det mange sannsynlige situasjoner der hvert trinn er rimelig sannsynlig, men koordinasjonen av alle disse rimelige sannsynlige hendelsene, bidrar til et resultat som er svært usannsynlig. Kast en mynt hundre ganger, og ved hvert kast er det rimelig sannsynlig at mynten lander på kron. Men å få hundre kron på rad er svært usannsynlig, og vi bør ikke forvente at det skal skje ved tilfeldighet. Dawkins trenger ikke bare sannsynligheter med rimelig størrelse på hvert trinn, men en slags koordinering eller skralle som låser seg tidligere og fortsetter å strebe etter og akkumulere fremtidige fordeler lenke http://kristen-ressurs.no/Ev-New-2023/Er%20livet%20ei%20informasjons-skralle.htm . å vise at naturlig seleksjon besitter denne kraften universelt, går langt utover det han, eller noen annen darwinistisk biolog, noen gang har etablert sannsynlighetsmessig.

Forvirrende tilsynelatende med faktisk
Kort sagt, darwinistiske kritikere av Design slutningen, forveksler tilsynelatende spesifisert kompleksitet med faktisk spesifisert kompleksitet. Darwinister som Dawkins granterer atfaktisk spesifisert kompleksiteten, garanterer en designslutning. Men de ser på den darwinistiske mekanismen for naturlig seleksjon som en sannsynlighetsforsterker, noe som gjør ellers usannsynlige hendelser sannsynlige, og dermed ikke lenger gjør dem komplekse. Som en konsekvens spiller det ingen rolle at spesifisert kompleksitet, som et spørsmål om statistisk logikk, garanterer en designslutning, fordi livet ifølge Darwinister faktisk ikke viser spesifisert kompleksitet. Darwinister vil, for å være sikkre, hevde at den darwinistiske mekanismen skaper spesifisert kompleksitet. Men det de egentlig mener er at den darwinistiske mekanismen får livet til å utvise illusjonen av spesifisert kompleksitet. Levende systemer ser bare ut til å være svært usannsynlige, men de er ikke det, når du en gang forstår hvordan darwinistisk evolusjon frembringer dem. På denne måten bortrasjonaliserer flertallet av evolusjonsbiologer designslutningen, i den grad de forstår den.

Bilde 4. Et annet kjent Dawkins-sitat -tilbakevist (O. Grasso)

Siden publiseringen av den første utgaven av denne boken, har debatten om Design slutningen og dens anvendbarhet for evolusjonen sentrert om slike gradvise utviklingsveier eksisterer og hvordan deres eksistens eller ikke-eksistens vil påvirke sannsynlighetene som darwinistiske prosesser opprinnelig kunne danne livsformer med. Designteoretikere har identifisert en rekke biologiske systemer som motsetter seg darwinistiske forklaringer og hevdet at sannsynligheten for at slike systemer utvikler seg med darwinistske midler, er forsvinnende små. De konkluderer dermed med at disse systemene effektivt ikke er oppnåelige med darwinistiske midler, og at deres eksistens garanterer en designslutning. I denne nye boken oppsummerer vi den debatten og hevder at intelligent design har det sterkereste argumentet.

William A. Dembski Bilde 5-lenke

Medlem av Styret, Discovery Institute

Bill Dembski er en matematiker og filosof, og er forfatter/redaktør av mer enn 25 bøker, samt forfatter av fagfellevurderte artikler som spenner over matematikk, ingeniørvitenskap, biologi, filosofi og teologi. Med doktorgrad i matematikk (University of Chicago) og filosofi (University of Illinois i Chicago), er Bill en aktiv forsker innen intelligent design. Men han er også en teknisk gründer som bygger pedagogisk programvare og nettsteder, og utforsker hvordan utdanning kan bidra til å fremme menneskelig frihet ved hjelp av teknologi.

Winston Ewert
Senior stipendiat, seniorforsker, programvareingeniør
Winston Ewert er programvareingeniør og intelligent designforsker. Han fikk sin doktorgrad fra Baylor University i elektro- og datateknikk. Han spesialiserer seg på datasimuleringer av evolusjon, genomiske designmønstre og informasjonsteori. En Google -alum, han er seniorforsker ved Biologic Institute og senior stipendiat i Bradley Center for Natural and Artificial Intelligence.

Fra The Design Inference 2.0 (fra lokasjon 6483 i Kindle-boka)

Matematikken i konservering av informasjon
Arbeidet ved den evolusjonære informasjonslabben, stoppet ikke bare med å analysere individuelle evolusjonsære altgoritmer og vise at de aldri skapte informasjon fra bunnen av, eller gratis. I vitenskap, når du antar en spesiell tilnærming til et problem (her: forsøke skape ny informasjon via evolusjonære algortimer), og tilnærmingen fortsetter å feile, kommer man til et punkt, hvor en må spørre hvorvidt tilnærmingen kan være iboende ute av stand til å fungere. Ved å kaves med disse evolusjonære algoritmene, og få førstehånds kjennskap til at de aldri ga ut mer informasjon enn det som var lagt inn i dem, ble vi ledet til å formulere et generelt prinsipp, som vi kalte loven om konservering av informasjon. Igjen er denne generaliseringen viktig, for å si at noe ikke kan skje, er mye sterkere enn å si at det ikke skjedde. Hvordan kom vi fra det ene itl det andre? Mens drivkraften for vår handling var induktiv (visse informasjonsbarrierer fortsatte å oppstå for ulike søk), så fant prinsippet vi formulerte, uavhengig støtte i en klasse av matematiske teoremer, som forsynte en teoretisk begrunnelse for det mislykkede i søkene, som vi fortsatte å bevitne.

Bilde 6. Dembskis design-filter

Loven om bevaring av informasjon er en preskriptiv generalisering, m.a.o. er det et generelt utsagn om hva som ikke kan skje (og ikke bare om hva som ikke skjer). Den best kjente preskriptive generaliseringen i vitenskap, er den 2. loven i Termodynamikk, som effektivt utelukker perpetum mobile. Men det er andre preskriptive lover: Objekter kan ikke ferdes raskere enn lysets hastighet (vakuum), temperaturer kan ikke bli lavere enn 0 grader Kelvin etc. Bevaring av informasjon hadde allerede en historie, da Demski et al. satte opp et presist teoretisk grunnlag for det. Deres bruk av begrepet 'bevaring av informasjon' atskiller seg fra 'bevaring av energi', som beskriver at kvantiteten av energi i et lukket system forblir nøyaktig uendret. Dembski et al's bruk av termen, refererer ikke til at en kvantitet av informasjon bevares nøyaktig uforandret, i det informasjon undervår visse typer av endring.

Det som ligger i 'bevaring av informasjon' betegner at det beste som kan skje, er at informasjonen blir bevart, men at prosessering av informasjon også kan møte hindringer, som medfører at kvantiteten av informasjon som kommer ut av prosessen er (ofte eksponentielt) mindre enn det som gikk inn i prosessen. Vi ser analog ineffektivitet i mekaniske systemer, der effektiv energi i utbytte, er vesentlig mindre enn den effektive enerigen satt inn (friksjonsvarme). På lignende vis, ved bevaring av informasjon, tenderer input informasjon til å bli underbenyttet, noe som leder til et tap av informasjon i output-informasjonen.
Bevaring av informasjon stiller flg.utfordring til konvensjonell evolusjonær teori: Darwinistisk evolusjon benyter en naturlig seleksjons-basert prosess til å forklare et tilsynelatende designet resultat: men stiller ikke det naturlige oppfølgingsspørsmålet: Prosessen som produserer noe design-likt, er den selv designet

Bilde 7. Fra foredrag om bevaring av informasjon

Om man ikke mener at denne prosessen kan gi noe hint om design, så vil man hevde at design-slutningen er uanvendelig i evolusjonær biologi, fordi prosessen gjør produktet av evolusjon rimelig sannsynlig, og dermed immunt mot liten-sannsynlighet-spesifisitets argumentet, av det slaget som kreves for en design slutning.
Loven om bevaring av informasjon, slik Dembski et al formulerer det, viser at denne veksling fra produkt av evolusjon, til prosessen ansvarlig for produktene, ikke kan ugyldiggjøre design. Faktisk viser den at prosessene som produserer designede ting, selv må være designet. Denne loven fremkommer fra en klasse matematiske teoremer, som først ble bevist ved forskere ved the Evolutionary Informatics Lab. Disse teoremene karakteriserer og kvantifiserer hvordan stokastiske søke-prosesser produserer informasjon. Så etablerer teoremene, med matematisk presisjon, at minst like mye informasjon må legges inn i disse prodsessene, som en får ut av dem -gjennom suksesssfylt søking.

Så forsyner Dembski et eks. på gangen i de teoremene, uten å bevise dem. Det er tema for en egen bok, som de er i gang med å skrive.